Vedtatt av kommunestyret 30.6.2010

Sak 07/751

Hjemmel og gyldighet

Hjemmel

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:

1. Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.september 1992 § 52
2. Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av Kommunal- og Regionaldepartementet av 9.juni 2009.

Kommunelovens § 52 har følgende bestemmelser:

1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko.
3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Finansforskriften av 9. Juni 2009 har følgende bestemmelse i § 2:

Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens og fylkeskommunens finansforvaltning.

Gyldighet

Dette reglementet trer i kraft fra og med 01. Juli 2010. Finansreglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode.

Dette reglementet erstatter Røros kommunes finansreglement vedtatt av kommunestyret 31. Mai 2007.

Formål

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning, og har følgende formål:

• Å legge til rette for at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med likvide midler til den løpende driften.
• Å få best mulig avkastning på overskuddslikviditet uten å ta særlig risiko.
• Å få gunstigst mulig betingelser på lån som er vedtatt å skulle finansiere investeringer.
• Å forhindre at svingninger i markedsrenten skal få for store konsekvenser for kommunens økonomi.
• Å sikre at forvaltningen av kommunens finansielle midler skjer på legale, etisk forsvarlige og ettersporbare måter. 

Hvem reglementet gjelder for og anvendelsesområde

1. Reglementet gjelder for Røros kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11, og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27. I den grad disse virksomhetene har egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med reglementet.
2. Reglementet gjelder for følgende:

a)      Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for både drifts- og  kapitalformål,

b)      Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva   

c) Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også           metoder, rutiner og fullmakter ved opptak av lån.

Overordnet finansstrategi

 Røros kommune skal holde lav risikoprofil i sin finansforvaltning. Hensynet til stabile og forutsigbare finansresultat på et akseptabelt nivå skal veie tyngre enn mulighetene til å oppnå gevinst gjennom risikoeksponering.

Ansvar

Kommunestyret har det overordnede ansvaret for kommunens finansforvaltning. Myndigheten utøves gjennom fastsetting av finansreglement. Rådmannen står ansvarlig for at rutinene og fullmaktsbegrensningene i dette reglementet overholdes.

1. Kommunestyret skal selv gjennom dette reglementet ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko
2. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
3. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen. Rådmannen har en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle.
4. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
5. Rådmannen inngår avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
6. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglementet, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser.
7. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.    

Begrepsavklaring

Finansiell risiko

Kommuner påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Kommunenes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Definisjoner av typer av finansiell risiko er som følger:

Plasseringsalternativ

Bankinnskudd er i Norge tradisjonelt sett på som risikofritt. Man har i dag imidlertid ingen juridiske garanti for innskudd over 2 millioner i den enkelte bank. Det er derfor relevant å vurdere banken sin risikoprofil og soliditet før man plasserer midler ut over 2 millioner.

Selv om en oppnår gunstig bankavtale, må man regne med at bankinnskudd er det dårligste alternativet med hensyn til avkasting. Dette fordi rentefoten hos bankene som oftest er knyttet til den korte pengemarkedsrenten, og fordi man må være med på å betale for administrasjonskostnader som er høyere enn for andre alternativ.

Sertifikat er verdipapir med kort rentebindingstid (1 mnd. til 1 år) utstedet eller garantert av stat og kommuner, banker, kredittforetak eller industriforetak. Kredittrisikoen svinger i forhold til utstederen eller garantisten, der statspapirene blir regnet som risikofri. Enkelte papir kan være vanskelig å få omsett på kort varslingstid. Kurs- og renterisikoen er marginal, da rentebindingstiden er kort. Avkastingen ligger gjennomgående noe over bankrenten, og øker i takt med kredittrisikoen.

Pengemarkedsfond er fond som plasserer midler i en sammensetning av sertifikat og andre rentebærende papir med kort gjenstående rentebindingstid. Gjennomsnittlig løpetid er vanligvis rundt ½ år. I forhold til enkeltsertifikat, oppnår man en risikospredning med hensyn til kredittrisiko. De forskjellige fondene har ulik risikoprofil, der mange har en konservativ strategi med plasseringer bare i stats- eller statsgaranterte papir.  Fondene garanterer normalt omsetning på dagen. Avkastningen svinger blant annet i forhold til fondenes risikoprofil, men ligg som oftest noe over de beste tilbudene om bankinnskudd.

Obligasjoner er verdipapir der utstederen garanterer ei fast rente i minst 1 år. Obligasjonene er utstedt eller garantert av stat og kommuner, banker, kredittforetak eller industriforetak. For papir som ikke er utstedt eller garantert av staten, vil det alltid være en viss kredittrisiko. Kursrisikoen kan være relativt høy for obligasjoner med lang løpetid. For alle obligasjoner vil en forvente ei avkasting som normalt ligger over både bankinnskuddsrenta, renta på sertifikat og pengemarkedsfond. 

Obligasjonsfond er fond som plasserer midler i ei sammensetning av ulike obligasjoner. Gjennomsnittlig rentebindingstid vil normalt være frå 3 til 6 år. Kursrisikoen varierer mellom fondene i forhold til lengden på gjennomsnittstiden. Også med hensyn til kredittrisiko er det forskjeller, der noen fond bevisst tar større risiko enn andre for å oppnå høyere avkasting. I forhold til enkeltobligasjoner oppnår man både risikospredning og likviditetsgaranti, uten at dette trenger å gå noe særlig ut over avkastingen.

Aksjer har risiko knyttet til enkeltforetaket sine forventede og oppnådde resultat, og den generelle kurstendensen for bransjen og aksjemarkedet samlet. I forhold til de andre alternativene, er kjøp av enkeltaksjer en svært risikopreget plasseringsmåte. Risikoen kan reduseres noe ved å ha en spredning over flere selskap innen ulike bransjer. For børsnoterte aksjer er omsettinga vanligvis lett å gjennomføre på kort varsel. Det er vanlig å forvente en avkasting på aksjer over tid som ligger godt over den langsiktige renten. Det er viktig at man har en lang plasseringshorisont, ettersom avkastingen varierer mye.

Aksjefond er fond som plasserer midler i aksjer. Fondene har ulik strategi med hensyn til risiko, og dermed også forventet avkastning. Fondene skiller seg også i forhold til hvor dyktige de er til å forvalte porteføljen. Kjøp av andeler i aksjefond er vanligvis mindre risikabelt enn kjøp av enkeltaksjer.

Kombinasjonsfond er fond som kan være sammensatt både av aksjer og rentebærende verdipapir. Dermed kan de gå ut av aksjemarkedet når kursene faller, og på denne måten redusere kursrisikoen. Kombinasjonsfondene er normalt forventet å gi en avkasting høyere enn obligasjonsfond men lavere enn aksjefond.   

1.1         Plassering av kommunens likvide midler

Med kommunenes likvide midler menes all ledig likviditet, dvs. midler beregnet for drifts- og investeringsformål, samt langsiktige finansielle aktiva.

1.1.1   Risikoprofil

Røros kommune skal holde en lav risikoprofil ved plassering av likvide midler. Sikkerheten for å unngå tap på kort og mellomlang sikt og hensynet til en stabil avkastning skal veie tyngre enn muligheten for høy avkastning på lang sikt når dette innebærer vesentlig risikoeksponering.

Valutarisiko skal ikke forekomme. Dette innebærer at alle plasseringer skal skje i norske kroner.

Renterisikoen skal holdes på et moderat nivå og være avpasset i forhold til tidshorisonten for likviditetsplasseringene.

1.2.1    Plasseringsmåter

Kommunens likvide midler kan plasseres i:

1. Innskudd hos kommunens hovedbank i tråd med den til en hver tid gjeldende

rammeavtale

eller som

2. Innskudd i andre banker hvis det anses nødvendig for å spre risikoen eller for å benytte seg av spesielt fordelaktige tilbud.

1.2.1   Fullmakter

Innenfor de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å forvalte kommunens likvide midler i samsvar med dette reglementet.

2.1        Låneforvaltning

2.1.1   Risikoprofil

Røros kommune skal holde en lav risikoprofil i sin låneforvaltning. Hensynet til en stabil og forutsigbar gjennomsnittsrente på et akseptabelt nivå skal veie tyngre enn muligheten til å oppnå en lav rente når dette innebærer vesentlig risikoeksponering.

Låneporteføljen skal gjennom en spredning over flere låneprodukt med ulik gjenstående rentebindingstid redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal få store utslag for kommunen.

Kommunen skal ikke være eksponert for valutarisiko, noe som innebærer at det ikke skal tas opp lån i annet enn norsk valuta.

2.1.2   Konkurrerende tilbud

Man skal søke å gjennomføre låneopptak til de beste betingelsene i markedet. Det skal hentes inn konkurrerende tilbud fra minst 3 låneinstitusjoner, med unntak for låneopptak der staten gir pålegg om at en særskilt bank skal benyttes.

I tilbudsinnbydelsen skal lånets størrelse, utbetalingstidspunkt, rentereguleringstidspunkt, rente- og avdragsbetjening og avdragsplan være angitt. Det skal stilles krav om betingelser knyttet til innfrielse, sikkerhet og omkostninger. Tilbyderne skal bli invitert til å gi tilbud om nominell rente for minst to renteprodukt.

Rådmannen tar endelig stilling til hvilket renteprodukt som skal benyttes etter at tilbudene har kommet inn, og skal da anta det laveste tilbudet. 

2.2.1   Valg av rentebindingsperiode

Innenfor et definert risikonivå skal styringen av den samlede låneporteføljen skje på en måte som gir optimal gjenstående rentebinding i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling. Låneporteføljen skal være spredt over lån med ulik gjenstående rentebindingstid, noe som skal redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag for kommunen.

• Maksimalt 50% av kommunens samlede langsiktige gjeld skal være bundet til fast rente.

• Det enkelte lån med fast rente frem til en fastsatt dato skal maksimalt utgjøre 15% av kommunens samlede langsiktige gjeld.

2.2.2   Valg av innlånsmåte

Det kan bare tas opp lån i norske kroner. Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det kan gjøres direkte låneopptak i offentlige og private finansinstitusjoner.

2.3.1   Leasing

Rådmannen kan inngå operasjonelle leasingavtaler der dette samlet sett er mer økonomisk fordelaktig enn kjøp av objektet. Med operasjonell leasingavtale menes det avtaler som er knyttet til objekter med kort levetid, f.eks. biler, datautstyr og kopimaskiner. Ved inngåelse av leasingavtaler skal det innhentes flere konkurrerende tilbud. Det skal foretas beregninger som viser den fullstendige leasingkostnaden opp mot å kjøpe objektet.

Finansiell leasing, d.v.s. bruk av leasing i forbindelse med erverv av anleggsmidler med lang levetid, skal som hovedregle ikke skje. Dersom slik finansiering likevel vurderes som aktuell, skal beslutningen fattes av kommunestyret. I beslutningsgrunnlaget skal kostnader og risiko sammenstilles med andre mulige finansieringskilder

3.1      Fullmakter til gjennomføring av låneopptak og refinansiering

3.1.1   Nye låneopptak

Kommunestyret vedtar størrelsen på låneopptak under budsjettbehandlingen eller under budsjettjusteringer. Samtidig vedtas det hvordan lånet skal betales tilbake.

Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å fatte vedtak om valg av innlånsmåte og rentebindingsperiode for det enkelte lånet.

3.1.2   Refinansiering

Rådmannen skal løpende vurdere refinansiering av lånene med sikte på å få en låneportefølje med gunstige betingelser og en risikoprofil i tråd med kommunens strategi. Refinansiering er også aktuelt når en kan redusere administrasjonskostnader ved sammenføyning av flere lån, eller når rentebindingsperiodene går ut.

Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta refinansiering av de til enhver tid eksisterende lånene, med valg av innlånsmåte og rentebindingsperiode. Etter innhenting av konkurrerende tilbud har rådmannen fullmakt til å akseptere det tilbudet som etter en samlet økonomisk vurdering er det beste. Tilbakebetalingsbetingelsene skal for låneporteføljen som helhet etter en refinansiering samsvare med kommunestyrets vedtak for de opprinnelige lånene.

Ordføreren skal signere alle gjeldsdokument.

3.2.1   Rapportering

Rådmannen skal ved tertialrapporteringen gi en oversikt over plasseringer og rentebetingelser for langsiktig gjeld og likvide midler. Det skal redegjøres for risikoeksponeringen og de tiltak innen finansforvaltningen som har blitt utført i tertialet.

I kommunens årsmelding skal det rapporteres om resultatene fra finansforvaltningen i året som har gått i tråd med finansforskriftens §§ 6 og 7.

3.2.2    Internkontroll

Rådmannen har ansvaret for å etablere administrative rutiner som sikrer at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, og at de som bemyndiges til å utføre arbeidet har den tilstrekkelige kunnskapen om finansforvaltning.

En finansforvaltning som krever kompetanse ut over den kommunen til enhver tid har selv, er ikke tillatt.

.